Hjem

postheadericon Torridal historielag

postheadericon Motorvei til Mosby i 1980!

 

I år har debatten om motorvei til byen blusset opp igjen, og veivesenet har sagt at fire felt til Mosby aldri har vært vurdert. Dette blir korrigert i Fædrelandsvennen 10.03 i år. I en utredning i 2006 skrev veivesenet: “Kristiansand – Mosby bygges ut til fullgod standard, selv om det etter Veidirektoratets kriteria skulle vært fire-felt.” motorvei

Men vi kan avsløre at veidirektøren allerede på begynnelsen av 1960-tallet i en foreløpig oversikt over behovet for motorveier i Norge nevner strekningen Kristiansand–Mosby. Der bør det komme fire felt innen 1980! Disse 10 km på daværende riksvei 400 var del av i alt 800 km vei som burde være ferdigstilt med fire felt for 32 år siden. 500 km av disse, deriblant Kristiansand–Mosby, burde greie seg med tofelts motorvei fra 1972 – altså for 40 år siden.

Det at hverken Kristiansand–Mosby, Kristiansand–Brennåsen (på kartet Nådeland!) eller de fleste av de andre motorveiene ble noe av den gang, skyldtes, ifølge tidligere veidirektør Olav Søfteland, at veimyndighetene ikke fikk et eget budsjett til motorveiprosjektet, slik de regnet med i 1962–63 (intervju med Søfteland i Aftenposten 27.12.11).

Så gjenstår det å se hvor mange tiår det går før det blir motorveistandard på Rv. 9 til byen. For 50 år siden så veidirektøren behov for fire felt innen 1980. I 2012 (Fædrelandsvennen 10.03) ser ikke prosjektleder Asbjørn Heierås i veivesenet noe slikt behov.

Kartet er gjengitt i Hvem Hva Hvor 1964.

 

 

postheadericon Om Torridal

PanoramaTorr1925

 

 

 


 

 



Utsikt over Torridal 1925. Foto: Hangaard

Torridal, som består av flere mindre bygdelag, var inntil kommunesammen-slåingen med Kristiansand 1. januar 1965 en del av Oddernes kommune. Torridal er området nordover fra byen på begge sider av Otra eller Torridalselva, som den blir kalt på folkemunne.

 

 

På austsida av elva, fra litt nord for den gamle bygrensen til Kristiansand, ligger Skråstad, Lian, Hagen og Glattetre. Her møter vi grensen mot Vennesla. På vestsida langs riksveg 9 fra byen ligger først Langemyr, Strai, Augland og Mosby. På Mosby deler vegen seg i to. En mot Vennesla, hvor vi møter vegen som går på austsida av Otra ved Kvarstein bro.

 

Gml kart

Mot Setesdalen går rv 9 fra trekanten (rundkjøringen) på Mosby videre opp til Høie, hvor vi etter Høie møter grensen for Kristiansand kommune mot Øvrebø.
Til Torridal hører også noen utkantgårder mot vest. Opp fra Høie ligger Espestøl, HemmesAugland og Mestad. På Hesteheia, ikke langt fra Mestad, men rett over grensa i Songdalen kommune, tidligere Greipstad, ligger Greipstadsenderen, hovedsenderen for radio og fjernsyn på Sørlandet. Langs vegen fra Augland til Nodeland i Songdalen finner vi Aurebekk, Rypestøl og Kulia.

Mosby fra lufta

Mosby 1952, foto: Vilhelm Skappel / Widerøe.

Les mer …

 

postheadericon Hender i dag - historie i morgen

Krattbrannen ved Hestvann lørdag 24.03 er nå historie.

Vi er interessert i store og små hendinger.

Se bilder og les mer her.

 

Potteskår fra jernalderen funnet i Greipstad –
stammer trolig fra Augland

11. april hadde NRK Sørlandet en reportasje fra utgravingene ved Greipstad kirke. Der er det funnet rester av bosetting fra jernalderen. Blant funnene er et godt bevart potteskår som mest sannsynlig ble laget på pottemakerverkstedet på Augland for 1700 år siden. Det underbygger teorien om en utstrakt samhandling mellom gårder i distriktet på 300-tallet.

 

postheadericon Gamle potetoppskrifter og nye medlemmer

 Over 80 torridøler hadde møtt opp til vårens siste temamøte 11. april for å høre Jon Robstad kåsere om kostholdet under krigen. Og de ble ikke skuffa.

Robstad fortalte på en lun og humoristisk måte om de enkle matrettene folk måtte greie seg med i krigsårene, og den kreativiteten de utviste for å få variasjon av enkle ingredienser. Mest tid brukte han på diverse matoppskrifter basert på poteten: risgrøt av råpotet, potetpannekaker, potetsmør, fin potetsuppe og potetsuppe til hverdags m.m.Jon Robstad

På menyen stod også vafler uten poteter, av sildemel og brødmel stekt i vaffeljern med fleskesvor eller tran. – Og dette åt de! Av sterkere drikker nevnte han karvebrennevin. Det var ikke godt, sa folk. – Men koffor drakk de det då? Vanligere var det med kaffeerstatninger, f.eks. av brente, selvdyrka erter. Rein ertekaffe var selskapskaffe! Mer raffinerte menyeksempler var blomkål tilberedt som kalvestek og kålrabi à la ananas. Fiskepølser var heller ikke godt, men hunger er jo den beste kokk.

Alt var mangelvare, til og med salt og pepper, og rasjoneringsmerker ble brukt som inngangspenger på møter med bevertning.

Og byttehanden florerte. Avisannonser avslørte stor nød: “Sommerdress byttes mot tobakksblader”, “Overgebiss byttes mot tobakksblader”.

Så var det endelig fred, og ting begynte langsomt å normalisere seg. I august 1945 kom en båt med bananer – det hadde ingen sett eller smakt før.

For de som tvilte på om oppskriftene var virkelige, kunne Robstad vise til boka Mat i krigstid av Helga Mollø-Christensen. Et søk på nettet viser at hun ga ut flere bøker, bl.a. Poteter på 120 måter.

Etter kåseriet ga lederen ordet fritt for de som ville mimre om krigsårene. Det var mange til stede som nok hadde følt krisematen på kroppen, men ingen ville supplere det Robstad fortalte. Åse Margrethe Prestø delte imidlertid noen episoder fra tida rett etter krigen.

Før matpausen opplyste Torfrid Nordal om at det kanskje ikke var så mye mat, og at vi derfor måtte love å spise reint! Men nok mat var det, og den smakte kanskje ekstra godt denne kvelden.

Torfrid ledet loddtrekningen på sin underholdende måte og avsluttet kvelden med en Ukas-historie som fikk latteren til å runge.

Nok en vellykket kveld i historielaget.
Og Inge Augland vervet 12 nye medlemmer!

fullt hus

 

 

 

postheadericon Butikkhistorier på årsmøtet

Historielaget valgte i år å kombinere årsmøtet med et vanlig temamøte – og etter frammøte å dømme slo det godt an. Til tross for massivt snøfall og sleipe veier fant 45 torridøler veien til kirkekjelleren 7. mars.


Årsmøtet ble avviklet på rekordtid med gjenvalg av leder og styre.


Etter matpause og utlodning var det klart for temaet – butikkene i Torridal. Åse Margrethe Prestø fortalte på en morsom måte om butikkene på Mosby og livet rundt dem. Leif Strømme kom med innspill om samvirkelaget på Mosby, hvor han bodde som liten. Dette hadde preget han, som sønn av den første bestyreren av “Kopra”, som Åse Margrethe Prestø kalte denne butikken. Torkel Monan fortalte om sin barndom i Strai Landhandel, og Roald Mykland om da samvirkelaget startet opp på Ytre Strai. Flere tok ordet og kunne bidra med innspill til temaet – det er slik vi gjerne vil ha det.


Les årsmeldingen her: